Bokmålsordboka
overtale
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å overtale | overtaler | overtalte | har overtalt | overtal! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| overtalt + noun | overtalt + noun | den/det overtalte + noun | overtalte + noun | overtalende |
Etymology
etter tysk überredenSenses and Example Sentences
få (noen) til å gjøre det en vil ved hjelp av argumenter, løfter eller lignende
Example
- la seg overtale;
- hun overtalte dem til å komme på møtet