Article view

Bokmålsordboka

overrumple

verb
Inflection table for this verb
infinitivepresentpastpresent perfectimperative
å overrumpleoverrumpleroverrumplahar overrumplaoverrumpl!overrumple!
overrumplethar overrumplet
Inflection table for the participles of this verb
perfect participlepresent participle
masculine /
feminine
neuterdefinite formplural
overrumpla + nounoverrumpla + nounden/det overrumpla + nounoverrumpla + nounoverrumplende
overrumplet + nounoverrumplet + nounden/det overrumplede + nounoverrumplede + noun
den/det overrumplete + nounoverrumplete + noun

Etymology

etter tysk, opprinnelig ‘overfalle med larm’; jamfør rumle

Senses and Example Sentences

komme uforvarende på;
Example
  • overrumple en fiende;
  • spørsmålene hennes overrumplet meg
  • brukt som adjektiv:
    • et overrumplende initiativ;
    • en overrumplet keeper