Bokmålsordboka
orgel
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et orgel | orgelet | orgelorgler | orglaorglene |
Etymology
gjennom tysk; fra middelalderlatin , opprinnelig ‘instrument som består av organer’, dvs. piperSenses and Example Sentences
instrument der tonene dannes ved at luft blåses fra belger gjennom piper, og som en spiller på ved hjelp av manualer og pedaler
Example
- hun spiller orgel på gudstjenestene
- som etterledd i ord som
- elorgel
- husorgel
- kirkeorgel