Bokmålsordboka
opptre
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å opptre | opptrer | opptrådte | har opptrådt | opptre! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
opptrådt + noun | opptrådt + noun | den/det opptrådte + noun | opptrådte + noun | opptredende |
Etymology
fra lavtysk ‘tre opp på noe høyere’; jamfør tre (3Senses and Example Sentences
- tre fram for offentligheten, publikum, tilhørere eller tilskuere
Example
- opptre på scenen;
- opptre på vegne av noen;
- hun opptrer som talsperson i denne saken
- arte seg
Example
- sykdommen opptrer i ulike former
- oppføre seg
Example
- han opptrådte rolig og behersket under forhøret