Bokmålsordboka
oppriktig
adjective
singular | plural | ||
---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | |
oppriktig | oppriktig | oppriktige | oppriktige |
Etymology
fra lavtysk ‘opprett, rett ut’Senses and Example Sentences
ærlig, sannferdig, ekte
Example
- en oppriktig person;
- mene noe helt oppriktig
Set phrases
- oppriktig taltærlig talt, for å si det rett ut