Bokmålsordboka
balanse
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en balanse | balansen | balanser | balansene |
Pronunciation
balanˊse; balanˊgseEtymology
fra fransk; av latin bilanx ‘med to skåler’Senses and Example Sentences
- vektstang(system) til å holde noe i likevekt
Example
- balansen i et ur
- (evne til) likevekt
Example
- holde, miste balansen;
- være ute av balanse;
- turnere har god balanse
- i overført betydning: det at to eller flere aspekter er passelig tilpasset hverandre;
Example
- finne en god balanse mellom jobb og fritid;
- balansen mellom tilbud og etterspørsel
- oversikt over formue på et bestemt tidspunkt
Example
- sette opp balanse ved årsskiftet
- likevekt mellom inntekter og utgifter i et regnskap;
Example
- regnskapet viser balanse