Bokmålsordboka
oppheve
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å oppheve | opphever | oppheva | har oppheva | opphev! |
| opphevde | har opphevd | |||
| opphevet | har opphevet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| oppheva + noun | oppheva + noun | den/det oppheva + noun | oppheva + noun | opphevende |
| opphevd + noun | opphevd + noun | den/det opphevde + noun | opphevde + noun | |
| opphevet + noun | opphevet + noun | den/det opphevede + noun | opphevede + noun | |
| den/det opphevete + noun | opphevete + noun | |||
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
sette ut av kraft;
ta bort;
gjøre slutt på
Example
- oppheve en kontrakt;
- støtteordningen skal oppheves;
- de har nå opphevet loven
- brukt som adjektiv:
- et opphevet skille