Bokmålsordboka
omverden
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en omverden | omverdenen | omverdener | omverdenene |
Etymology
fra tyskSenses and Example Sentences
særlig i bestemt form entall: verden omkring en;
omgivelser
Example
- være avsondret fra omverdenen