Bokmålsordboka
okkupere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å okkupere | okkuperer | okkuperte | har okkupert | okkuper! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| okkupert + noun | okkupert + noun | den/det okkuperte + noun | okkuperte + noun | okkuperende |
Etymology
fra latin ‘ta i besittelse’Senses and Example Sentences
Example
- være okkupert av en fremmed makt
- ta i besittelse;ta i bruk
Example
- husløs ungdom okkuperer ubebodde leiegårder
- legge beslag på;
Example
- han okkuperte den beste stolen i stua