Bokmålsordboka
offiser
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en offiser | offiseren | offiserer | offiserene |
Etymology
gjennom fransk; fra latin , av officiumSenses and Example Sentences
- militært befal (1), i Norge fra og med fenrik til og med general eller admiral
Example
- offiserer og menige
- befal (2) i handelsflåten
Example
- offiserer og mannskap
- person med høyere stilling i en militært oppbygd organisasjon
Example
- hun er offiser i Frelsesarmeen
- hver av de åtte viktigste brikkene i sjakk, det vil si alle utenom bøndene