Bokmålsordboka
møne
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et møne | mønet | møner | mønamønene |
Etymology
norrønt mǿnir; beslektet med mǿnaSenses and Example Sentences
- kanten der to skrå takflater støter sammen;
Example
- fuglen satt oppe på mønet