Bokmålsordboka
motvillig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| motvillig | motvillig | motvillige | motvillige |
Etymology
dels fra lavtysk motwillich ‘envis’, dels etter tysk widerwillig ‘motvillig’Senses and Example Sentences
Example
- de gikk motvillig med på planen