Bokmålsordboka
montere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å montere | monterer | monterte | har montert | monter! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| montert + noun | montert + noun | den/det monterte + noun | monterte + noun | monterende |
Etymology
gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘forberede, ruste ut (til hest)'; opprinnelig ‘klatre til topps, stige til værs’, av latin mons ‘fjell’Senses and Example Sentences
sette sammen (til bruk), sette på plass, feste
Example
- montere de forskjellige delene til et plagg;
- montere biler;
- nye dekk monteres gratis