Bokmålsordboka
minoritet
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en minoritet | minoriteten | minoriteter | minoritetene |
Etymology
gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’Senses and Example Sentences
- motsatt majoritet
Example
- være i minoritet
- gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
Example
- etniske minoriteter;
- den kurdiske minoriteten i Tyrkia
Set phrases
- nasjonal minoritetfolkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
- nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner