Bokmålsordboka
minister
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en minister | ministeren | ministere | ministerne |
| ministreministrer | ministrene | ||
Etymology
fra latin ‘tjener’, av minus ‘mindre’Senses and Example Sentences
- medlem av regjering
- som etterledd i ord som
- forsvarsminister
- statsminister
- utenriksminister
- om eldre forhold: diplomatisk utsending med rang etter ambassadør
Set phrases
- minister uten porteføljestatsråd uten eget departement