Bokmålsordboka
avsondre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avsondre | avsondrer | avsondra | har avsondra | avsondr!avsondre! |
| avsondret | har avsondret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avsondra + noun | avsondra + noun | den/det avsondra + noun | avsondra + noun | avsondrende |
| avsondret + noun | avsondret + noun | den/det avsondrede + noun | avsondrede + noun | |
| den/det avsondrete + noun | avsondrete + noun | |||
Etymology
etter tysk absondernSenses and Example Sentences
- skille ut
Example
- avsondre væske
- i perfektum partisipp: skilt fra noe annet;
Example
- han var helt avsondret fra omverdenen