Bokmålsordboka
mestre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å mestre | mestrer | mestra | har mestra | mestr!mestre! |
| mestret | har mestret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| mestra + noun | mestra + noun | den/det mestra + noun | mestra + noun | mestrende |
| mestret + noun | mestret + noun | den/det mestrede + noun | mestrede + noun | |
| den/det mestrete + noun | mestrete + noun | |||
Etymology
av mesterSenses and Example Sentences
- beherske;ha tak på;greie;være herre over
Example
- mestre en oppgave;
- hun mestret ikke situasjonen;
- mestre vanskene;
- mestre en vill hest
- kunne (bruke) fullt ut
Example
- mestre et fag;
- hun mestrer teknikken;
- mestre engelsk skriftlig og muntlig