Skip to main content
Accessibility
ordbøkene.no, Bokmålsordboka and Nynorskordboka

Article view

Home

Bokmålsordboka

menig

adjective
Inflection table for this adjective
singularplural
masculine /
feminine		neuterdefinite form
menigmenigmenigemenige
Inflection table for this adjective (comparative, superlative)
degrees of comparison
comparativesuperlative
indefinite form		superlative
definite form
menigeremenigstmenigste

Etymology

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Senses and Example Sentences

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Example
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Example
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv:
      • korporaler og menige

Set phrases

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører