Bokmålsordboka
menig
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| menig | menig | menige | menige |
Etymology
av lavtysk mene ‘allmenn, sams’Senses and Example Sentences
Example
- den menige mann;
- menige partimedlemmer
- i militæret: som ikke har befalsgrad
Example
- en menig soldat
- brukt som substantiv
- korporaler og menige
Set phrases
- ledende meniggrad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører