Bokmålsordboka
mene, meine
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å meine | meiner | meinte | har meint | mein! |
| å mene | mener | mente | har ment | men! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| meint + noun | meint + noun | den/det meinte + noun | meinte + noun | meinende |
| ment + noun | ment + noun | den/det mente + noun | mente + noun | menende |
Etymology
norrønt meina; fra lavtyskSenses and Example Sentences
- ha i tankene;tenke på;sikte til
Example
- det mener du ikke!
- si det en mener;
- jeg skjønner ikke hva du mener
- ha til hensikt
Example
- hun mente ikke å gjøre noe galt;
- det var ikke så galt ment som det var sagt;
- mene alvor;
- han mente det godt
- tro, synes
Example
- jeg mener at jeg så det i avisen i går;
- han visste ikke hva han skulle mene om den saken
- brukt for å framheve noe som et faktum
Example
- ja, det skulle jeg mene!
Set phrases
- mene påha til hensikt
- hun var ment på å reise