Bokmålsordboka
matrikkel
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en matrikkel | matrikkelen | matrikler | matriklene |
Etymology
av senlatin matricula ‘liste’; av latin , diminutiv av matrix ‘livmor, grunnstamme’Senses and Example Sentences
offentlig register (1) over fast eiendom