Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å markere	markerer	markerte	har markert	marker!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
markert + noun	markert + noun	den/det markerte + noun	markerte + noun	markerende

markeˊre

gjennom fransk, fra germansk; beslektet med merke (

gjøre lett synlig eller kjennelig;
vise med tegn;
poengtere
Example
- markere skiløypa med røde bånd;
- vi må markere jubileet med en fest;
- hunden markerte at den var på sporet
i ballspill: følge og dekke opp en annen spiller
Example
- hun markerte motspilleren under alle innkast
være et synlig tegn for;
stå for;
signalisere
Example
- de markerte sin protest ved å forlate møtet;
- skiltet markerer full stopp;
- møtet mellom de to statssjefene markerer en ny utvikling

markere seg
vise seg, gjøre seg gjeldende, stå fram (offentlig), utmerke seg
han skal alltid markere seg på møtene;
hun har markert seg som en innbitt motstander av fri abort