Bokmålsordboka
margin
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en margin | marginen | marginer | marginene |
Etymology
av latin margo, akkusativ marginem; samme opprinnelse som marg (2Senses and Example Sentences
Example
- vinne med klar margin;
- ha god margin til bilen foran
- forskjell mellom to summer, priser eller noteringer