Bokmålsordboka
avmønstre
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avmønstre | avmønstrer | avmønstra | har avmønstra | avmønstr!avmønstre! |
| avmønstret | har avmønstret | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avmønstra + noun | avmønstra + noun | den/det avmønstra + noun | avmønstra + noun | avmønstrende |
| avmønstret + noun | avmønstret + noun | den/det avmønstrede + noun | avmønstrede + noun | |
| den/det avmønstrete + noun | avmønstrete + noun | |||
Senses and Example Sentences
- slutte som sjømann, gå fra borde, mønstre (3) av
Example
- han har nettopp avmønstret;
- mannskapet avmønstrer
- avskjedige sjøfolk
Example
- rederiet har avmønstret 75 mann