Bokmålsordboka
avløse, avløyse
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avløse | avløser | avløste | har avløst | avløs! |
| å avløyse | avløyser | avløyste | har avløyst | avløys! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avløst + noun | avløst + noun | den/det avløste + noun | avløste + noun | avløsende |
| avløyst + noun | avløyst + noun | den/det avløyste + noun | avløyste + noun | avløysende |
Senses and Example Sentences
- komme i stedet for;løse (1) av
Example
- den ene regnbygen avløste den andre;
- vaktpostene avløser hverandre hver time