Bokmålsordboka
livnære
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å livnære | livnærer | livnæret | har livnæret | livnær! |
| livnærte | har livnært |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| livnæret + noun | livnæret + noun | den/det livnærede + noun | livnærede + noun | livnærende |
| den/det livnærete + noun | livnærete + noun | |||
| livnært + noun | livnært + noun | den/det livnærte + noun | livnærte + noun | |
Etymology
trolig fra svensk; jamfør nære (2Set phrases
- livnære segfå tak i det en trenger for å leve;
livberge seg- livnære seg av jakt og fiske;
- livnære seg som tryllekunstner