Bokmålsordboka
linn
adjective
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | |
| linn | lint | linne | linne |
| degrees of comparison | ||
|---|---|---|
| comparative | superlative indefinite form | superlative definite form |
| linnere | linnest | linneste |
Etymology
opphavlig ‘bøyelig, som gir etter’, påvirket av norrønt linr ‘mild’Senses and Example Sentences
- mild;lite salt
Example
- være linn i smaken;
- lint vær
- brukt som adverb: forsiktig
Example
- klappe lint