Bokmålsordboka
avfeie
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å avfeie | avfeier | avfeide | har avfeid | avfei! |
| avfeiet | har avfeiet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| avfeid + noun | avfeid + noun | den/det avfeide + noun | avfeide + noun | avfeiende |
| avfeiet + noun | avfeiet + noun | den/det avfeiede + noun | avfeiede + noun | |
| den/det avfeiete + noun | avfeiete + noun | |||
Senses and Example Sentences
avvise på en overlegen måte
Example
- han avfeide oss med en håndbevegelse