Bokmålsordboka
lærling
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en lærling | lærlingen | lærlinger | lærlingene |
Etymology
av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (3Senses and Example Sentences
person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren
- som etterledd i ord som
- håndverkslærling
- konditorlærling
- murerlærling