Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å la	lar	lot	har latt	la!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
latt + noun	latt + noun	den/det latte + noun	latte + noun	latende

samme opprinnelse som late (

gi lov eller anledning til å;
tillate å;
ikke hindre eller sette seg imot
Example
- hun lar ingen anledning gå fra seg;
- han lot henne gå;
- han lot oss ikke komme til orde;
- hun lot dem bare snakke;
- jeg beklager at jeg har latt deg vente
sørge for at noe blir gjort;
få til å
Example
- la noe være usagt;
- vi lar dette bli mellom oss;
- de lot advokaten sette opp et testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
Example
- la meg få se tegningen din!
- la oss gå!

ikke la seg merke med
ikke vise reaksjon
la bli
ikke gjøre
han lot bli å vise seg
la det skure
ikke gripe inn når noe går galt
la det stå til
håpe at noe skjer på beste måte
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
- om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
- ok, som du vil!
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg ...
gi tillatelse eller mulighet til å
la seg intervjue;
de lot seg ikke lure;
han har latt seg imponere;
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
la være
ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra
vi har bestemt oss for å la være;
de lot være å reise;
jeg kunne ikke la være å le