Bokmålsordboka
kvelde
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kvelde | kvelder | kvelda | har kvelda | kveld! |
| kveldet | har kveldet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kvelda + noun | kvelda + noun | den/det kvelda + noun | kvelda + noun | kveldende |
| kveldet + noun | kveldet + noun | den/det kveldede + noun | kveldede + noun | |
| den/det kveldete + noun | kveldete + noun | |||
Etymology
norrønt kveldaSenses and Example Sentences
- bli kveld;mørkne
Example
- det kveldet alt da vi drog;
- det kveldes
- slutte arbeidet for dagen;gå til ro for kvelden
Example
- de gamle har kveldet
- spise kveldsmat
Example
- vi kveldet tidlig
- i overført betydning: dø
Example
- nå har han kveldet
- i overført betydning: slutte å virke
Example
- bilen har kvelda