Bokmålsordboka
kvalm 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kvalm | kvalmen | kvalmer | kvalmene |
Etymology
fra lavtysk; beslektet med kval (1Senses and Example Sentences
uro, bråk, oppstyr
Example
- folk som lager kvalm på utesteder