Bokmålsordboka
krøple
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å krøple | krøpler | krøpla | har krøpla | krøpl!krøple! |
| krøplet | har krøplet | |||
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| krøpla + noun | krøpla + noun | den/det krøpla + noun | krøpla + noun | krøplende |
| krøplet + noun | krøplet + noun | den/det krøplede + noun | krøplede + noun | |
| den/det krøplete + noun | krøplete + noun | |||
Etymology
av lavtysk kröpelnSenses and Example Sentences
gjøre forkrøplet
- brukt som adjektiv
- et krøplet tre