Bokmålsordboka
krage 1, krave 1
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en krage | kragen | krager | kragene |
| en krave | kraven | kraver | kravene |
Etymology
fra mellomnorsk kragi ‘halskrage på rustning’; fra lavtyskSenses and Example Sentences
- kant rundt halsåpningen på klesplagg
Example
- brette opp kragen på frakken
- som etterledd i ord som
- skjortekrage
- trøyekrage
Example
- presten kom i kappe og krage
- utstående kant, noe som krager ut
- som etterledd i ord som
- pipekrage
Set phrases
- ta i kragenirettesette