Bokmålsordboka
korrespondere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å korrespondere | korresponderer | korresponderte | har korrespondert | korresponder! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| korrespondert + noun | korrespondert + noun | den/det korresponderte + noun | korresponderte + noun | korresponderende |
Etymology
gjennom tysk og fransk, fra middelalderlatin correspondere, av latin con- og respondere ‘svare’; jamfør ko-Senses and Example Sentences
Example
- de korresponderte med slektninger i utlandet
- om samferdselsmiddel: være tilpasset med hensyn til rutetider
Example
- bussen korresponderer med ferja
- stemme overens;
Example
- dette korresponderer dårlig med dine tidligere løfter
Set phrases
- korresponderende medlemmedlem uten fulle rettigheter