Article view

Bokmålsordboka

verb

Inflection table for this verb
infinitive	present	past	present perfect	imperative
å koordinere	koordinerer	koordinerte	har koordinert	koordiner!

Inflection table for the participles of this verb
perfect participle				present participle
masculine / feminine	neuter	definite form	plural	present participle
koordinert + noun	koordinert + noun	den/det koordinerte + noun	koordinerte + noun	koordinerende

fra middelalderlatin, av latin co- og ordinare ‘ordne’; jamfør ko-

få til å virke sammen;