Bokmålsordboka
konversere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konversere | konverserer | konverserte | har konversert | konverser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konversert + noun | konversert + noun | den/det konverserte + noun | konverserte + noun | konverserende |
Etymology
fra latin ‘omgås’Senses and Example Sentences
føre en (underholdende) samtale med
Example
- konversere gjestene