Bokmålsordboka
kontur
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kontur | konturen | konturer | konturene |
Etymology
gjennom fransk; fra italiensk , av contornare ‘omgi, omringe’Senses and Example Sentences
Example
- øyne konturene av landskapet i mørket
Example
- ane konturene av partiets nye politikk