Bokmålsordboka
kontekst
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en kontekst | konteksten | kontekster | kontekstene |
Pronunciation
konˊtekst, kontekˊst, kånˊtekst; kåntekˊstEtymology
av latin contextus ‘sammenveving’Senses and Example Sentences
- språklig sammenheng som et ord eller uttrykk er en del av
Example
- forstå et ord ut fra konteksten
- helhet eller situasjon preget av visse omstendigheter
Example
- sette noe inn i en historisk og politisk kontekst