Bokmålsordboka
konstituere
verb
infinitive | present | past | present perfect | imperative |
---|---|---|---|---|
å konstituere | konstituerer | konstituerte | har konstituert | konstituer! |
perfect participle | present participle | |||
---|---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
konstituert + noun | konstituert + noun | den/det konstituerte + noun | konstituerte + noun | konstituerende |
Etymology
fra latin ‘fastsette’Senses and Example Sentences
- tilsette midlertidig
Example
- konstituere noen i en stilling
- brukt som adjektiv: fungerende;forkortet kst.
Example
- konstituert konsernsjef
- organisere i faste former
Example
- konstituere en stortingsgruppe
- brukt som adjektiv:
- holde et konstituerende møte
- utgjøre eller danne hovedtrekk i
Example
- felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid
Set phrases
- konstituere segholde det første møtet for å fordele roller og ansvar
- det nye styret konstituerte seg