Bokmålsordboka
konstatere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å konstatere | konstaterer | konstaterte | har konstatert | konstater! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| konstatert + noun | konstatert + noun | den/det konstaterte + noun | konstaterte + noun | konstaterende |
Etymology
fra fransk; jamfør konstansSenses and Example Sentences
slå fast på grunnlag av kjensgjerninger
Example
- konstatere noe ved selvsyn;
- vi må bare konstatere at vi har tapt