Article view

Bokmålsordboka

konsonant

noun masculine

Inflection table for this noun
singular		plural
indefinite form	definite form	indefinite form	definite form
en konsonant	konsonanten	konsonanter	konsonantene

Etymology

fra latin , av consonare ‘klinge sammen’

Senses and Example Sentences

språklyd som dannes ved at luftstrømmen i munnhulen stoppes eller hindres;

til forskjell fra vokal (

Example

stemte og ustemte konsonanter;
vokaler og konsonanter