Bokmålsordboka
konsekvent
adjective
singular | plural | ||
---|---|---|---|
masculine / feminine | neuter | definite form | |
konsekvent | konsekvent | konsekvente | konsekvente |
Etymology
fra latin , av consequi ‘følge med’Senses and Example Sentences
- i samsvar med visse prinsipper;
Example
- en konsekvent handlemåte
- brukt som adverb:
- den mistenkte nektet konsekvent;
- følge sin overbevisning konsekvent
- som tenker eller handler logisk
Example
- en konsekvent person