Bokmålsordboka
kongerike
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et kongerike | kongeriket | kongeriker | kongerikakongerikene |
Senses and Example Sentences
- stat som styres av en konge eller dronning;
Example
- kongerikene Norge og Sverige
- i overført betydning: område der noen dominerer eller har full kontroll
Example
- øya var guttens eget kongerike