Bokmålsordboka
konflikt
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en konflikt | konflikten | konflikter | konfliktene |
Etymology
fra latin , av confligere ‘støte sammen’Senses and Example Sentences
- strid mellom personer, grupper eller stater;sammenstøt
Example
- løse en konflikt;
- en langvarig konflikt med sjefen;
- det er væpnet konflikt mellom de to landene
- uoverensstemmelse, motsetning
Example
- komme i konflikt med sin egen overbevisning;
- vedtaket var i konflikt med det opprinnelige forslaget