Bokmålsordboka
atskille, adskille
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å adskille | adskiller | adskilte | har adskilt | adskill! |
| å atskille | atskiller | atskilte | har atskilt | atskill! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| adskilt + noun | adskilt + noun | den/det adskilte + noun | adskilte + noun | adskillende |
| atskilt + noun | atskilt + noun | den/det atskilte + noun | atskilte + noun | atskillende |
Senses and Example Sentences
- oppheve forbindelsen mellom, skille
Example
- atskille foreldre og barn
- danne skille mellom
Example
- en hekk atskiller eiendommene;
- Kanalen atskiller England og Frankrike
- skjelne, skille mellom
Example
- de to typene lar seg ikke atskille
- avvike fra
Example
- fuglene atskiller seg fra pattedyra ved at de legger egg;
- rådhuset atskiller seg fra de andre husene i strøket