Bokmålsordboka
kondolere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å kondolere | kondolerer | kondolerte | har kondolert | kondoler! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| kondolert + noun | kondolert + noun | den/det kondolerte + noun | kondolerte + noun | kondolerende |
Etymology
av latin condolere ‘ha medfølelse’; jamfør kon-Senses and Example Sentences
uttrykke sin medfølelse skriftlig eller muntlig til de etterlatte ved et dødsfall
Example
- jeg kondolerer;
- de kondolerte enken