Bokmålsordboka
komplisere
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å komplisere | kompliserer | kompliserte | har komplisert | kompliser! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| komplisert + noun | komplisert + noun | den/det kompliserte + noun | kompliserte + noun | kompliserende |
Etymology
gjennom tysk eller fransk; fra latin complicare ‘vikle sammen’Senses and Example Sentences
gjøre innviklet;
lage ugreie;
vanskeliggjøre
Example
- de nye kravene kompliserer forhandlingene