Bokmålsordboka
kompass
noun neuter
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| et kompass | kompasset | kompasskompasser | kompassakompassene |
Etymology
norrønt kompáss ‘sirkel’; fra italiensk , av compassare ‘måle med passer’Senses and Example Sentences
instrument til å måle vinkler i forhold til magnetisk (1) nordretning;
instrument til å bestemme retning med
- som etterledd i ord som
- gyrokompass
- magnetkompass