Bokmålsordboka
koloni
noun masculine
| singular | plural | ||
|---|---|---|---|
| indefinite form | definite form | indefinite form | definite form |
| en koloni | kolonien | kolonier | koloniene |
Etymology
fra latin , av colere ‘dyrke’Senses and Example Sentences
- landområde som en stat har erobret og utøver myndighet over, ofte langt unna sitt eget opprinnelige territorium
Example
- mange europeiske land hadde kolonier i Afrika;
- økonomisk utnytting av koloniene
- krets av landsmenn i utlandet;samfunn av nybyggere
Example
- den norske kolonien i Roma
- gruppe av personer med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samlet på et sted
Example
- en koloni av bohemer og kunstnere
- sted der en gruppe personer er samlet for en (kort) tid
- som etterledd i ord som
- feriekoloni
- samling av dyr eller planter på et sted
Example
- store kolonier med sjøfugl
- sammenhengende samling av dyr utviklet fra ett individ gjennom ukjønnet formering
Example
- en koloni av koralldyr