Bokmålsordboka
knuse
verb
| infinitive | present | past | present perfect | imperative |
|---|---|---|---|---|
| å knuse | knuser | knuste | har knust | knus! |
| perfect participle | present participle | |||
|---|---|---|---|---|
| masculine / feminine | neuter | definite form | plural | |
| knust + noun | knust + noun | den/det knuste + noun | knuste + noun | knusende |
Etymology
jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘denge’Senses and Example Sentences
- slå eller klemme fast masse i stykker
Example
- knuse et glass;
- knuse stein til singel
- ødelegge, slå ned;jamfør knusende
Example
- knuse et opprør;
- være knust av sorg
- bli knust
Example
- det spruter stein på frontruta og vinduet knuser